UTDRAG FRA BOKA
Utvik Senior: Forlis ved Senja - havari i Stortinget

Fra kapitlet Blåsene:
Om blåsene som drev mot stormen … i granskingskommisjonens rapport

Fra kapitlet Kollisjon:
Militær aktivtet: Ni dager før forliset jager mørklagte, hurtiggående båter rundt fiskbåten Johan Martin. To uker etter forliset kommer en russisk ubåt opp langs skutesida på fiskebåten Eidegutt.

Fra kapitlet Avvist:
Urent farvann? De etterlatte påviste forlisstedet 6,5 kilometer fra nærmeste grunne høsten 1979. Krav om ny gransking ble avvist: Det ble hevdet at der de gjorde sine funn var det “urent farvann”

Appendiks 2, side 248:
Gjennomgang av anklageskrift fra Berg opp mot Stortingsmedling 33 (2004-2005)
Med denne gjennomgangen legges grunnlaget for påstanden om at Justisminister Odd Einar Dørum i Stortinget, 6. juni 2005, brøt med sannhetsplikten i et forsøk på å skjule at opplysningsplikten ikke var ivaretatt.

Fra kapitlet Registrert av Kystvakta:
Spiontråleren på Grimsbakken: Forsvaret hadde gått ut og avlivet kollisjonshypotesen. De garanterte at det ikke fantes noe stålfartøy i nærheten av Utvik Senior som ikke var sjekket ut. Men fiskerne hadde meldt fra om en tråler som hele forlisdagen lå inne på garnfeltet, i trålfri sone. Den hadde ødelagt garniler og bruksvakta var på veg ut for å ordne opp. Bruksvakta sorterer under forsvaret …

Fra kapitlet Kollisjon:
”Fartøy på kollisjonskurs”, uttalte lensmannen: Et større stålfartøy var observert på radar fra fiskebåten Svein Roger. Det ville krysse Utvik Seniors kurs. Her om hvordan observasjonen ble observasjonen ble avskrevet som kollisjonskandidat …

Fra kapitlet Forlisområdet lokalisert:
Var det bevist hinsides tvil at Utvik Senior hadde gått ned i åpent farvann? De etterlatte fant høsten 1979 - i søk i egen regi - en ansamling vrakdeler på 35 meters dyp langt fra skjærgården hvor havarikommisjonen hadde hevdet at båten var blitt knust.

Fra kapitlet Hysj!:
Tre år etter forliset: En sjark fra Andenes kommer over et russisk spionskip med fire kabler ned på havbunnen. Den ligger der de etterlatte høsten 1979 hadde lokalisert forlisområdet.

Fra kapitlet Unnskyldninger :
Hva ville overvåkningssystemet til Forsvaret være hvis det ikke var i stand til fange opp et fartøy som oppførte seg som et spionskip midt i nedslagsfeltet til en av deres radarer? En vits? Kommisjon 2 forsøker å overbevise oss om at det var slik det var.

Fra kapitlet Kommisjon 2:
Inhabilitet? Leder i den nye undersøkelses kommisjonen for Utvik Senior-forliset, Brit Ankill, satt i den fast kommisjonen for forlis i fiskeflåten sammen med Emil Aall Dahle. De var kolleger. Dahle hadde en sentral rolle i den første kommisjonen som undersøkte forliset. Var det relevant å peke på inhabilitet?